Den tjuetredje desember pakket Mille kofferten. Den var laget av en fyrstikkeske, med en reim av ullgarn, og den var full allerede før hun hadde begynt. For det man samler i desember, veier mer enn det ser ut til.
En tegning fra Lea, brettet til frimerkestørrelse. En kjeks, nei, en halv kjeks, Jonas hadde trengt resten. Lappen med oppskriften. En smule mel som satt fast i teppet og ikke ville løsne. En sokk som Molly hadde lagt foran døren hennes om ettermiddagen, uten forklaring.
«Du tar med for mye», sa Tove, som ikke skulle være med. Tove ble igjen, for lillesøstre blir der vinteren er varm. «Jeg tar med alt», sa Mille. «Ellers husker jeg ikke på Nordpolen hvor jeg har vært.»
Bestefar Aske satt på trappetrinnet og så på. Han var for gammel til reisen og for stolt til å si det, så i stedet sa han at uglen fløy for fort, og at han ble kald på ørene av det. Mille lovte å fly sakte. Begge visste at man ikke kan love noe på vegne av ugler.
Sent på natten, da kofferten sto foran døren og matten var rullet sammen, kom Molly. Hun la seg ved siden av kofferten, så nær at pelsen hennes rørte ved fyrstikkesken, og ble liggende. Mille satte seg ved siden av. En stund sa ingen av dem noe, noe som ikke er påfallende hos en katt, men veldig hos en nissejente.
«Jeg kommer tilbake», sa Mille til slutt. «Når det blir mørkt. Du vil merke det, for da lukter det kanel bak døren igjen.» Molly blunket langsomt, og det betyr omtrent det samme på kattespråket.
Så skrev Mille det siste brevet. Hun skrev det tre ganger, for de to første ble for triste, og et avskjedsbrev får ikke være trist, for da er det ikke en avskjed, men et hull. Det tredje begynte med Hei, kjære dere og sluttet med en setning hun hadde fra Aske: La døren henge. Da finner jeg veien tilbake.
Om morgenen den tjuefjerde var kofferten borte, lykten slukket, og brevet lente seg mot døren. Jonas leste det høyt, Lea lyttet, og da han var ferdig, sa hun bare: «Da lar vi den henge.» Det gjorde de. Døren henger der ennå. Og hvert år, når det blir mørkt, lukter det bitte litt kanel i gangen.
